D-vitamin er egentlig ikke et vitamin, da vi selv kan danne det i huden via solens UV-B stråler som treffer kroppen. Det er snarere et hormon og dannelsen skjer i huden, ut ifra kolesterol. Solen skal stå høyt på himmelen, og huden skal være naken for at vi kan danne tilstrekkelig av det naturlige D3-vitaminet. Mangel på dette vitaminet forekommer derfor spesielt i de nordlige landene og sjelden i de sydlige. I Skandinavia er det kun om sommeren at det dannes nok D3-vitamin i huden. Er man mørkhudet eller går tildekket, som både eldre og innvandrere ofte gjør, kan man mangle D3-vitamin selv på sommeren. Unge og lyshudede, som ikke er redd for solen, klarer seg best, med tanke på D-vitaminet.
Lever man langt mot nord, som f.eks. i Nord-Norge og Grønland, er det nødvendig å få D-vitamin tilskudd fra bl.a. fet fisk. Bor man lengre mot syd er det kun litt D3-vitamin man trenger fra maten.
Når D3-vitaminet er dannet i huden blir det transportert med blodet til leveren, der det blir omdannet til prohormonet calcidiol. Så går det videre med blodet til nyrene og de store hvite blodlegemene (eteceller, makrofager) hvor det omdannes til calcitriol, som er den biologisk aktive form for D-vitamin. Calcitriol blir deretter ved hjelp av et bærerprotein transportert rundt i kroppen, hvor det i de fleste organer finnes reseptorer (mottager- eller virkesteder) for D-vitamin.
Overvektige mennesker danner like mye D3 i huden som andre. Men en stor del av D-vitaminet samler seg spesielt i hudens fettvev og innvoller, noe som viser seg ved lavere blodverdier hos overvektige, og dermed mindre aktivt D3-vitamin.
Er D3-vitaminet dannet, halveres innholdet i kroppen i løpet av cirka 3 uker, så det er ikke nødvendig med daglig tilførsel. Men spesielt i vinterperioden har de fleste et for lavt innhold i kroppen. Dette medfører en økt risiko for en rekke sykdommer, blant annet en lav motstandskraft mot infeksjoner som f.eks. influensa. Dette er fordi mangel på D3-vitamin svekker immunforsvaret. Så for ikke å glemme det, er det klokest å ta et daglig tilskudd.
Det hittil anbefalte daglige tilskuddet har vært alt for lavt. Det optimale nivå i blodet er nå oppe på 107,5 nanomol/liter, og det vil for de fleste om vinteren kreve et inntak på mellom 70 og 105 mikrogram D3 daglig. Siden D3-vitamin er fettoppløselig, er det viktig å ta det til et fettholdig hovedmåltid.
Det naturlige D3-vitamin er ikke giftig, så man skal opp på svært store doser for å se bivirkninger. Under alle omstendigheter er det ingen risiko å ta opp til 250 mikrogram daglig, og ved f.eks. influensa kan man mangedoble dosen i en kort periode.
Det er i de senere år kommet mer kunnskap om D-vitaminets virkninger på en rekke av kroppens organer og funksjoner. Vil man effektivt forebygge sykdom og styrke sunnheten, skal nivået i blodet ligge i den høye enden av det normale. Tilsvarende har mange, spesielt kronisk syke, et meget lavt innhold av D3-vitamin i blodet. Ikke bare kroppen og dens organer, men også sinnet har bruk for D3-vitamin, som blant annet motvirker depresjoner og schizofreni.
Allerede fra starten av livet er D-vitaminet svært viktig. Man har i mange år vist at D-vitamin spiller en stor rolle for menneskets evne til å forplante seg. D-vitamin er blant annet viktig for opptaket av kalk fra føden og er derfor viktig for både barnets bein-utvikling (engelsksyke), tenner og for mors beinbygning. Lite D-vitamin femdobler blant annet risikoen for svangerskapsforgiftning. Vitaminet er også nødvendig for barnets hjerneutvikling og dets immunsystem. Mangel på D-vitamin er svært alminnelig hos gravide og øker blant annet barnets risiko for senere i livet å utvikle schizofreni. D-vitamin øker immunforsvaret i morkaken ved å stimulere produksjonen av det antibakterielle proteinet cathelicidin, og ekstra tilskudd av D-vitamin under svangerskapet kan motvirke betennelse i morkaken med mange forskjellige bakterier som for eksempel stafylokokker, streptokokker og kolibakterier. Vitaminet motvirker i det hele tatt både bakterier og virus. Blant annet tuberkulose, influensavirus og underlivsbetennelse.
Flere vitenskapelige studier har vist at alle med vedvarende muskel- og skjelettsmerter har en høy risiko for å mangle D-vitamin. I en studie av 150 pasienter av begge kjønn med vedvarende muskel- og skjelettsmerter, viste det seg at 93% av deltagerne i undersøkelsen, både menn og kvinner, hadde for lavt innhold av D3-vitamin i blodet. 28% av samtlige deltagere hadde svært nedsatte mengder av D-vitamin, og herav var 55% under 30 år. Årstiden var ikke av betydning.
Mange andre undersøkelser har vist at mangel på D-vitamin kan føre til problemer med smerter i muskler og skjelett. For eksempel har forskere ved en undersøkelse i Saudi Arabia funnet mangel på D-vitamin i en gruppe på 360 pasienter med kroniske ryggsmerter. Alle pasienter fikk en stor dose D-vitamin i tre måneder, noe som forbedret deres smertesituasjon. Dosen var høyere enn den som normalt regnes for giftig, nemlig mellom 125 og 250 mikrogram daglig (5.000 og 10.000 enheter), men denne dosen normaliserte mengden av D-vitamin hos alle disse deltagerne.
Det ser derfor ut til at der er god grunn for alle med kroniske muskel- og skjelettsmerter å be sin lege om å få målt innholdet av D-vitamin i kroppen, noe som best gjøres ved å måle calcidiol i serum. Selv unge mennesker er i risiko for å mangle D3-vitamin. En finsk undersøkelse av tenåringsjenters calcidiol har vist at mange av dem hadde for lite D3-vitamin i blodet, noe som bringer deres normale forkalkning av skjelettet i fare med risiko for beinskjørhet.
D-vitamin er også nødvendig for hjertet og kretsløpet. Hjertet blir sterkere, blodtrykket lavere og åreforkalkning motvirkes. D3-vitamin motvirker nemlig oksidering (harskning) av kolesterol med opptak av dette i etecellene, som så kan bli til skumceller. 39% av tilsynelatende friske dansker har forkalkede koronararterier (hjertets egne pulsårer) og dermed minst en fordoblet risiko for blodpropper i hjertet.
Generelt motvirker D3-vitamin de betennelsesaktige forandringer som kalles inflammasjon og er den grunnleggende årsak til mange sykdommer, blant annet kreft. Ved å ha et høyt innhold av D3-vitamin i blodet nedsettes risikoen for kreft med omkring 7%.
D3-vitamin er viktig for insulinfølsomheten, og en undersøkelse av friske mennesker med lavt D-vitamin i blodet har i 2009 vist at de hadde en tredoblet risiko for å ha metabolsk syndrom, som er forstadiet til sukkersyke.
Hvor lenge vi lever, avhenger blant annet av våre telomerer, som er deler av kromosomer, og som avkortes med alderen. Engelske forskere har påvist at kvinner med et høyt innhold av D-vitamin i blodet hadde lengre telomerer, noe som betyr at cellene kan dele seg flere ganger og man eldes langsommere. D3-vitamin styrker benbygningen, hjertet og musklene, og dermed reduseres risikoen for å falle. Dette gjør i sin tur at man i større grad unngår fallskader og på den måten vil kunne leve lengre og bedre. En undersøkelse har vist at for eldre med et høyt innhold av D-vitamin i blodet vil det gå ytterligere syv år før det vil være nødvendig å komme på pleiehjem.
