BEVAR ENERGIEN – I den mørke, tunge årstiden

Mange kan bli trøtte og energiløse i vinterhalvåret, og noen kan til og med utvikle en depresjon. Vi spiser dessuten tyngre mat, slik at vi lettere legger på oss. Heldigvis er det mye vi selv kan gjøre for å unngå disse fellene.

Tekst Carsten Vagn-Hansen

Lys


Mangel på lys er det som ligger bak ­endringen av vanene våre, aktivitetsnivået vårt og vår psykiske tilstand i vintertiden. Opp mot 90 % av alle vinterdepresjoner skyldes mangel på lys, så det er viktig å kompensere for dette. Det kan anbefales å anskeffe seg en dagslyslampe eller i det minste en dagslyspære. Start dagen med å se inn i dette gode lyset, som har et spekter lik sollysets. Det gir et skikkelig løft av humøret fra morgenen av. Et lysstoffrør med dagslys til kjøkkenet er en god investering. Er du ikke på jobb på dagtid, kan du gå eller løpe deg en tur ute i dagslys, uten briller.

Kommer man ikke ut om vinteren når det er ordentlig lyst, oppdager ikke hjernens pinealkjertel (også kalt konglekjertelen) at det har blitt dag. For hjernen er innelys det samme som nattlys, og etter få dager kan hjernen ikke lenger skille mellom natt og dag. Det blir uorden i den indre klokken som sitter i pinealkjertelen – vår livsklokke. Det fører også til at hjernekjemien rotes til, noe som kan uløse en depresjon.

Lyset går gjennom øynene, og til en viss grad også gjennom huden, som så sender signaler til pinealkjertelen om å redusere sin produksjon av signalstoffet melatonin (et hormon). Når det så blir mørkt, øker ­produksjonen av melatonin kraftig. Dermed får vi en god søvn. På samme måte blir ­kroppen gjenoppbygget, stimulert og reparert ved hjelp av melatonin, som er vårt kraftigste antioksidant.

Produksjonen av melatonin reduseres med alderen, og man mener at dette er med på å fremme aldringen og øke forekomsten av sykdom hos eldre. I tillegg fungerer melatonin nærmest som en motgift; legg merke til hvor mye humøret stiger når det er sol og snøhvitt ute. Også mosjon er bra for humøret, og en dose med omega-3-fettsyrer om morgenen er selve prikken over i-en. Pass også på å være ordentlig kledd og sørg for å holde føttene varme.

«Earthing» – jording


Vi mennesker er elektromagnetiske og ­dermed avhengige av tilførsel av elektroner fra både lyset, maten og jordoverflaten. Om vi går på tregulv eller bruker sko med gummi- eller plastsåler, får vi ikke adgang til de frie elektronene fra jorden og mottar dermed ikke jordens energi. Under oksygenets omsetning­ i cellenes «kraftverk» (mitokondriene) dannes det skadelige frie oksygenradikaler. Disse stjeler elektroner fra mitokondriene, som svekker energiproduksjonen. Det skjer en ­oksidasjon (harskning), som skal motvirkes av antioksidanter. Antioksidantene er elektron­donorer og kommer først og fremst fra en sunn kost og kosttilskudd, som f.eks vitamin C og E.

Earthing. Går vi barfot ute, kan vi nyttiggjøre oss energien fra jorden. Kineserne kaller det jordens Qi. Den retter opp mangel på elektroner i kroppen, og vi opplever energi og velvære. Kroppens biologiske rytmer blir normalisert, og våre selvhelbredende krefter styrkes.
I tillegg får vi antioksidanter fra de frie elektronene i jorden som nøytraliserer de frie oksygenradikalene. Om det ikke skjer vil det blant annet gå ut over immunsystemets normale funksjon. Går vi barfot på jorden, får vi masse energi. Kroppen vår består for det meste av vann og mineraler, noe som gjør at elektronstrømmen fra jorden lett kan bevege seg rundt i kroppen og tilføre livsenergi.

Kineserne kaller det for jordens Qi. Den retter opp elektronisk ustabilitet og mangel på elektroner i kroppen, og vi opplever energi og velvære. Det motvirker blant annet de betennelsesaktive forandringene i kroppen, inflamasjon. Slike betennelser er bakgrunnen for de fleste sykdommer, blant annet åreforkalkning, blodpropper og kreft. Kroppens biologiske rytmer blir normalisert, man får ro i kropp og sinn, bedre søvn og våre selvhelbredende krefter styrkes. En annen god måte å få i seg de frie elektronene er å holde rundt et tre med bare hender. Treet er levende og utstråler frie elektroner. Man kan også kjøpe underlag til å ha i sengen, som kobles til en jordledning. Man sover vesentlig bedre hvis man har jordforbindelse. Man kan lese mer om jording og den vitenskapelige bakgrunnen i boken «Earthing» av Clinton Ober, Stephen T. Sinatra, M.D og Martin Zucker.

Gi kroppen det den trenger


Vær oppmerksom på hva du spiser. For mye sukker, hvitt mel og kjøtt gjør kroppen sur og stjeler energi. Det er også dette man bli tykk av, og ikke av fett (av det sunne slaget), som tvert i mot gir energi og motvirker trangen til søtt og til å spise for mye. Unngå margarin og transfettsyrer og bruk økologisk smør i stedet. Det er også sunt fett i nøtter og mandler og gode omega-3-fettsyrer i fisk og annen sjømat. Tang inneholder blant annet jod, som ­holder stoffskiftet i gang. Bruk kokos-fett når du steker. Det inneholder energigivende fettsyrer. Sørg for å få i deg mange ulike frukter og grønnsaker. Kål og rotfrukter har verdifulle næringsstoffer og ødelegger ikke økonomien. Bær er små energibomber med masser av antioksidanter.

Ta gjerne et godt vitamin-mineral-tilskudd daglig (naturlige vitaminer og lett opptakelige mineraler), f.eks Life Pack, og suppler med minst 100 mikrogram vitamin D3 til et hovedmåltid og 600 mg magnesium på kvelden, sammen med 50-100 mg vitamin B6. Et blandet sterkt vitamin B-preparat om morgenen er også gunstig. ­B-vitaminer er viktige for enzymene, som får alle kroppens funksjoner til å fungere som de skal. Utpå vinteren mangler de fleste også vitamin C, så ta et gram vitamin C to ganger daglig. Drikk te som inneholder­ mange gode antioksidanter og andre verdifulle plantestoffer.

Trenger du ekstra energi?


Da skal du først og fremst tenke over hvorfor du mangler energi. Årsaken er i mange tilfeller stress. Et tips er å konsentrere deg om det du holder på med, og la være å tenke på alt det du skal gjøre senere. Planlegg ordentlig, og gi deg selv tid til små pauser der du kan tømme hodet for alle de uregjerlige tankene dine.

Du kan også overveie å ta et tilskudd av adaptogener. Ordet betyr at plantestoffene­ øker dine muligheter for å tilpasse deg de utfordringene du kommer ut for. ­Rosenrot er et godt eksempel og motvirker dessuten­ depresjoner. Andre adaptogener er ­Ginseng, Schizandra chinensis, Eleutherococcus senticosus og soppene Reishi og Cordyceps. Multichi Energy er et produkt med mange adaptogener. Adaptogenene øker cellenes evne til både å lage og utnytte energi. I ­tillegg har de antioksidative virkninger, slik at alle de små mitokondriene beskyttes.

Dagslys. Sørg for å være ute så mye som mulig på dagtid, mens det er rikelig med dagslys. Det hjelper både på humøret og på nattesøvnen.

Legen


Carsten Vagn-Hansen er fra Danmark og har vært praktiserende lege i 18 år, samt lektor og kursleder i Praktiserende Legers Sentraliserte Etterutdannelse. Han var president for det Internasjonale Selskap for Almen Medisin i tidsrommet 1979-82. I tillegg har han mottatt en rekke priser, blant annet The International Nature Medicine Honorary Price. Han er forfatter av en rekke bøker innen helse og sunnhet. Radiodoktor i Danmarks Radio, har han vært, samt TV-doktor i DR TV.

Nå er han skribent i Eqology Magazine i tillegg til å være helsekonsulent, foredragsholder og «handelsreisende i sunnhet».

Les mer på hans hjemmeside

arrowRadiodoktoren.dk