Hva er homeopati?

ALTERNATIV BEHANDLING

Tekst Astrid Schaug

Ordet homøopati/homeopati kommer fra gresk hómoios, ­lignende + páthos, sykdom; «lignende helbreder lignende», og er en metode innen alternativ behandling utviklet av den tyske legen og farmasøyten, Samuel Friedrich Christian ­Hahnemann (1755–1843) (WIKIPEDIA.NO).

Hvem er det som går til homeopat?


I dag mottar mennesker i alle aldre­, ­kjæledyr og husdyr homeopatisk ­behandling verden rundt.

Homeopatisk behandling stimulerer kroppens evne til å lege seg selv.
Kroppen har en naturlig evne til å ­helbrede seg selv. Eksempler på dette ser vi når ­forkjølelse går over av seg selv, og når en hudskade gror uten ytre tiltak. Dette er tegn på kroppens iboende evne til å gjenopprette og gjenskape indre orden og harmoni. Homeopati er en behandlingsform som utnytter denne evnen gjennom bruken av likhetsprinsippet.

Helse er frihet fra begrensninger


I homeopatien defineres helse som «frihet fra begrensninger og disharmoni på det mentale, emosjonelle og fysiske nivå». En tilstand av dynamisk likevekt foreligger i alle deler av organismen. Dynamisk likevekt innebærer at orden og harmoni (helse) dominerer over forfall og kaos (sykdom).

Selv om kroppen stadig utsettes for ­belastninger som forskyver dens likevekt mot uorden, er en velfungerende og sunn organisme i stand til å gjenopprette ny balanse hele tiden. Man bruker begrepet dynamisk, da organismens likevekt ikke er statisk, men stadig skifter i takt med forandringer i ytre og indre forhold.

Individuelt tilpasset medisin


Homeopati er en individuell behandlingsform. Pasienter som ifølge konvensjonelle medisinske kriterier ville få samme diagnose, kan etter en homeopatisk vurdering ha behov for helt forskjellige medisiner, fordi det totale symptombildet etter en slik vurdering kan variere mye fra individ­ til individ. Dette omfattende symptom­bildet kommer ikke istedenfor, men utfyller­ den medisinske diagnosen. Går man nærmere inn på hvert enkelt sykdoms tilfelle, ser man at det er store individuelle forskjeller­. Disse forskjellene sier noe om pasientens særegenheter, og er nøkkelen når ­homeopaten skal finne en individuelt tilpasset medisin.

Alle symptomer er viktige for ­homeopaten


Innen homeopatien oppfattes en stor del av symptomene som uttrykk for organismens kamp mot sykdommen. For eksempel er feber en viktig del av kroppens forsvar ved infeksjoner. Homeopater er derfor ­skeptiske til all behandling som lindrer eller fjerner enkeltsymptomer uten å gjøre noe med den underliggende årsaken. ­Pasientens totale livssituasjon og sykdomsbilde bør alltid inkluderes i behandlingsstrategien. I motsatt fall motarbeides ­kroppens egne anstrengelser for å bli frisk og behandlingen kan resultere i en forlengelse av sykdommen. I verste fall risikerer man at sykdommen undertrykkes, og at mer alvorlig sykdom utvikles.

Små hvite piller


Homeopatiske medisiner er som oftest melkesukkertabletter gjennomtrukket av ulike homeopatiske virkestoffer. Derfor ser medisinene like ut; små, hvite, kulerunde piller eller tabletter. De fleste homeopatiske medisiner er av botanisk eller mineralsk opprinnelse, med noen få unntak, for eksempel blekk fra blekksprut og melk fra ulike dyr. Det mest kontroversielle spørsmålet i forbindelse med homeopatiske medisiner er fremstillingsmetoden og det faktum at stoffene ofte fortynnes langt utover Avogadros tall. Dette vil si at medisinene ofte er så fortynnet at det ikke lenger kan påvises kjemiske bestanddeler (molekyler) fra det det råstoffet som ­fortynnes. Hvordan er det mulig at stoffer som er så kraftig fortynnet, fortsatt kan bevare en kurativ effekt?

Klassisk kjemi er for begrenset


Homeopatene mener at en endelig­ forklaring­ må søkes i en tverrfaglig forskningsinnsats som strekker seg utover den klassiske kjemiens grenser. Mange ­mener at særlig biofysikken, som forsøker å beskrive og forklare biologiske fenomener ved hjelp av fysikkens lover og begreper, vil være viktig i denne sammenheng.

Hva behandles ofte med homeopati?


  • Allergiske plager
  • Hudplager
  • Muskel- og leddplager
  • Fordøyelsesplager
  • Migrene og hodepine
  • Klimakterieplager
  • Menstruasjonsplager
  • Plager i luftveiene
  • Mentale og emosjonelle plager
  • Søvnvansker
  • Problemer med å bli gravid
  • Tilbakevendende infeksjoner

Forskning


Det har vært forsket på homeopati i over 200 år. Grunnlaget for homeopatien er en nøye utprøving av homeopatiske medisiner­ på frivillige friske mennesker. En slik form for forskning er unik for homeopatien. Homeopater har som følge av dette tilegnet seg kunnskap om virkeområdet for tusenvis­ av homeopatiske medisiner (­WIKIPEDIA.NO). I følge moderne medisin, på den annen side, mangler homeopati påviselig medisinsk virkning og studier tyder på at eventuelle effekter som pasientene føler er et resultat av placebo-effekten (FORSKNING.NO). Imidlertid behandles også dyr homeopatisk, hvor en placeboeffekt kan utelukkes. Kort sagt, kan man vel si at de lærde strides om hvorvidt homeopati har effekt eller ikke.

Eksempler på hvilke omstendigheter som er viktige i en homeopatisk analyse:


  • Når og hvordan pasientens plager oppstod
  • Alle faktorer som påvirker pasientens allmenntilstand i positiv eller negativ retning
  • Reaksjoner på temperatur og ­klimatiske forhold
  • Ulike mentale og emosjonelle ­symptomer
  • Alle typer smerter og fornemmelser
  • Pasientens opplevelse av sitt eget ­energinivå og forhold som påvirker det
  • Alle forhold som forverrer eller bedrer pasientens lokale plager (f.eks. ­hodepinen eller ryggsmertene)
  • Smertens kvaliteter (f.eks. intensitet, utstråling, pulserende eller pressende smerte)
  • Smertens lokalitet (høyre eller venstre side, foran eller bak osv.)
  • Forhold som forverrer eller bedrer smertene (f.eks. værforandringer, psykisk stress, tidspunkt på døgnet, kosthold)
  • Alle andre symptomer pasienten måtte ha i forbindelse med migrenen (f.eks. kvalme, svekkelse, svimmelhet)