Hva er naprapati?

Naprapati betegnes som en manuell behandlingsform for muskler, skjelett og ledd. Det innebærer at terapeuten hovedsakelig bruker hendene for å utrede, undersøke, diagnostisere, behandle og rehabilitere plager og skader.

Tekst Astrid Schaug

Hva betyr naprapati?


Naprapati er satt sammen av det tsjekkiske ordet «napravit» som betyr «å korrigere» og det greske ordet «pathos» som betyr ­«lidelse». Naprapatene forklarer navnet med «å korrigere årsak til lidelsen».

Hvordan oppstod naprapati?


Metoden ble utviklet av den amerikanske kiropraktikeren Oakley Smith (1880-1967) på begynnelsen av 1900-tallet. Som barn fikk han skarlagensfeber og var syk i lang tid, også mens han som voksen studerte kiropraktikk. Han hadde prøvd behandlinger med både kiropraktikk, homøopati og osteopati, uten å merke noen framgang. Smith forsøkte da å kurere seg selv gjennom egen behandling. Han instruerte sin bror til å behandle seg med teknikker han selv hadde utviklet.

Etter daglig behandling i 2-3 måneder begynte Smith å føle seg frisk. Han mente da at han hadde skapt en helt ny behandlingsform, og i 1907 startet han en skole i naprapati i Chicago.

Til Skandinavia kom metoden i 1968, da svensken Bjørn J. Berg vendte tilbake til Sverige fra sine studier hos Smith i Chicago, og startet klinikk i Ørebro. I 1970 grunnla han Naprapathøgskolan i Stockholm. Naprapati har utviklet seg noe ulikt, da for eksempel utdanningen i Sverige legger større vekt på bruk av manuelle teknikker i forhold til utdanninger i USA. Naprapati er en offentlig godkjent behandlingsform i både Sverige og Finland – men ikke i Norge og Danmark. Naprapati er utbredt i Sør-Europa, USA og Norden.

Hva er hensikten med naprapati?


Naprapater søker å forebygge, utrede og ­behandle smerter og plager i muskler, skjelett­ og ledd. Naprapater jobber ut i fra teorier om at forstyrrelser på nerver, blodkar og i lymfekanaler i for eksempel muskler og binde­vev, fører til sykdom, smerte eller nedsatt funksjonsevne hos klienten. Lidelser som naprapater mener de kan behandle er for eksempel:

  • stiv nakke
  • hodepine
  • lumbago (smerter i korsryggen)
  • isjas
  • musearm
  • idrettsskader
  • skulder-, kne- og akillesproblemer

TEORIGRUNNLAG

Helseforståelse


Naprapati defineres som en manipulativ behandlingsform, og er beslektet med andre manuelle behandlingsmetoder som fysio­terapi, osteopati og kiropraktikk. Disse bygger delvis på et noe spesifikt og noe ­felles teorigrunnlag innen fysiologi, anatomi, ­ergonomi, fysikalsk og manuell medisin, som er en del av den medisinske læren om kroppens oppbygning og funksjon. Teorigrunnlaget hos disse tre behandlingsmetodene regnes for å ha flere likheter enn forskjeller.

Naprapati skiller seg fra de øvrige behandlingsformene ved at naprapaten behandler både muskler, skjelett og ledd. Deres forståelse av kroppens virkemåte kan knyttes til en ortopedisk medisinsk tankegang. Naprapati bygger på forståelsen av at terapeuten først tilbakestiller eller korrigerer funksjonen i muskler og skjelett. Terapeuten følger deretter opp og forsøker å forebygge fremtidige plager.

Virkningsmekanismer
Naprapatene baserer seg på at smerte og dysfunksjon i ledd, muskler og skjelett kan fjernes gjennom økt fleksibilitet og blodsirkulasjon, som kan oppnås ved bestemte måter å påvirke leddene, musklene og/ eller skjelettet.

Diagnose
Naprapater stiller diagnose på bakgrunn av samtale med pasienten om deres sykdoms­historie, livssituasjon, hvor lidelsen er, hvordan­ den arter seg, i hvilke situasjoner den oppstår, og hvor lenge den har vedvart. Ved hjelp av manuelle tester og teknikker mener naprapatene at de kan finne fram til stedet hvor smerten og dysfunksjonen har sitt utspring, samt om det foreligger nevrologiske eller sirkulatoriske forstyrrelser.

NAPRAPATI I PRAKSIS

Klassisk massasje ­brukes ofte for å redusere muskel­spenninger og øke blodsirkulasjonen.

Hvordan foregår naprapati?


Triggerpunktsbehandling er en mye brukt metode innen naprapati. Et triggerpunkt defineres som et hypersensitivt punkt ­eller «muskelknute» i en muskel. Det kan gi smerteutstråling, men trenger ikke kjennes vondt før det trykkes på punktet.

Mobilisering er en annen naprapati-­teknikk. Da utføres en spesifikk leddtøyning­ av ryggraden og andre ledd, med liten kraft og langsomme bevegelser for å oppnå ­normal funksjon i leddet.

Klassisk massasje brukes ofte på muskler og bindevev, både for å løse opp i stramt muskel- og bindevev, redusere muskel­spenninger samt øke blodsirkulasjonen.

Manipulasjon, som mange kjenner som «knekking», blir også brukt. I denne teknikken­ benyttes spesifikke grep som utføres med høy hastighet, men med så liten kraft som mulig.

Spesialtilpassede øvelser eller hele treningsprogram som klienten kan utføre hjemme brukes som forebygging og en del av behandlingen.

FORSKNING

Virker det?


Det finnes ikke solid dokumentasjon på ­effekten av naprapati. Selv om det kan ­finnes enkeltstudier og systematiserte bruker­erfaringer på effekten av naprapati, regnes ikke dette som solid dokumentasjon.

Er det trygt?


Det finnes ikke solid dokumentasjon om sikkerheten ved bruk av naprapati, men samtidig er det ikke rapportert om alvorlige bivirkninger. Manuelle behandlingsteknikker kan likevel på et generelt grunnlag innebære risiko for skade, dersom man ikke tar hensyn til eventuelle kjente problemer i pasientens muskel/skjelett/ledd-systemer. Det er rapportert om forverring og skader etter manipulering av rygg og nakke ved bruk av beslektede teknikker. Det er også kjent at akutte betennelser, lokale infeksjoner eller svulster kan forverres/spres av manuelle behandlingsteknikker.

Kjente bivirkninger og interaksjon


Vanlige bivirkninger anses generelt som få, forbigående og små: midlertidig stølhet/­sårhet i området som er behandlet, hodepine og/eller tretthet. Utøverne opplyser at dette er normalt, og at det ofte kan ha en varighet på 1-2 dager etter behandling.

Forsiktighetsregler


Personer med følgende tilstander/diagnoser bør utvise forsiktighet ved naprapati, rådføre seg med sin lege på forhånd, og opplyse naprapaten om sin tilstand:

  • personer med allerede fastslåtte lidelser i muskler, skjelett og/eller ledd
  • personer med skiveutglidning, prolaps eller benskjørhet (osteoporose)
  • personer med blodpropp, bløder­sykdommer eller som går på blodfortynnende­ medisiner
  • personer med kreft
  • gravide
  • nyopererte, herunder pasienter som har opplevd benbrudd

Kilder:

  • Helsedirektoratet: Utredning av osteopati, naprapati og manuellterapi
  • Norges Naprapatforbund

arrowNIFAB.NO (NIFAB: Nasjonsjonalt ­Informasjonssenter for Alternativ ­Behandling)