Hvorfor blir vi åreforkalket?

Og kan vi unngå det?

Tekst CARSTEN VAGN-HANSEN

Åreforkalkning, eller arteriosklerose, er avleiringer av oksidert (forharsket) fett i blodårenes vegger. Det dannes plakk, som består av plater av kalk og fett, som kan vokse sammen og gjøre de elastiske blodårene stive. Åreveggenes næringstilførsel svekkes, og blodgjennomstrømningen blir dårligere. Det kan oppstå betennelse med sårdannelse og blodpropper. Åreforkalkning er derfor en trussel mot Hjertet og blodomløpet. Ved trening og annet muskelarbeid kan tilførselen av oksygen til musklene bli svekket. I hjertet vil det typisk oppstå hjertekrampe (angina pectoris), og i bena vil man oppleve smerter, slik at man er tvunget til stå stille til det går over.

Åreforkalkning starter allerede tidlig i livet, men det er flest menn i 50-60-årsalderen som får hjertekrampe. Et typisk symptom på dette er følelsen av trykk eller press bak brystbenet, mens smerter faktisk er mer sjelden. Symptomene kommer ganske raskt og forsvinner som regel etter 1-5 minutter i ro. Spesielt hos eldre kan det også oppstå åndenød, tretthet og slapphet i forbindelse med oksygenmangel i hjertet. Det kan være utstråling til venstre skulder eller begge armene, eventuelt til ryggen, nakken, kjeven, tennene eller i øvre del av magen. Har man større smerter med utstråling, bør man tenke på muligheten for en blodpropp i hjertet (hjerteinfarkt).

Bakterier


og dermed også betennelser(inflammasjon), spiller en stor rolle ved utvikling av åreforkalkning. Man har funnet de samme bakteriene i forkalkninger i årehinnen som man har funnet i tannkjøtt. Det er derfor viktig å sørge for god tannhygiene. Betennelser kan også være forårsaket av overvekt, sukkersyke og forstadier til diabetes(metabolisk syndrom), samt raffinert kost med sukker og hvitt mel. Røyking har også stor betydning, samt hvilke fettsyrer man får fra kosten. Mange får for mye Omega-6 fettsyrer og transfettsyrer (margarin) og for lite av Omega-3. Det var først da man oppfant sigaretter, margarin og hvitt sukker at dødeligheten av blodpropper og kreft fikk et kraftig oppsving. For mye jern i kroppen kan også føre til betennelse. Man kan måle graden av betennelse ved hjelp av blodprøven C-reaktivt protein (CRP).

For høyt blodtrykk øker risikoen for åreforkalkning, blant annet fordi blodforsyningen til åreveggene reduseres på grunn av det høye trykket. Dette gjelder også vice versa; stive og trange blodårer er en risiko for å utvikle for høyt blodtrykk. Også dette forverres av røyking, i tillegg til dårligkosthold og for lite mosjon. Det samme gjelder mangel på vitaminer som vitamin C, E, D3, K2 og mineraler som f.eks. magnesium, selen og sink.

Det er betennelsen


som er farlig for blodomløpet, ikke kolesterol – som er et livsviktig fettstoff. Har man høyt HLD-kolesterol og sørger for å få nok antioksidanter, trenger man ikke tenke på kolesterolet. LDL-kolesterol, som ufortjent kalles «det dårlige», er kun et problem dersom det blir harskt (oksidert). Er det ikke harskt, er LDL-kolesterol med på å sikre åreveggenes helse ved å være et slags plaster på de sårene som kan oppstå ved betennelse i årene.

Den tredje typen fettstoff i blodet, triglyseridene, er en langt større risiko for åreforkalkning. Vi opptar fett fra kosten som triglyserider, og det er ikke farlig som sådan. Men triglyserid-verdiene kan bli for høye om man drikker for mye alkohol eller spiser for mye fett. Spesielt mettet fett og margarin (transfettsyrer) samt visse planteoljer (f. eks maisolje (frityr), vindruekjerneolje, soyaolje og solsikkekjerneolje) og blandingsprodukter. Dermed øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Forhøyet triglyserid øker også antall blodplater og dermed risikoen for blodpropper.

Selv om fettet


i kosten spiller en vesentlig rolle, er det imidlertid karbohydrater som er den viktigste kilden til triglyserider. Hvitt brød, kaker, sukker, pasta og hvit ris er eksempler på karbohydrater som blir omgjort til fett i kroppen, dersom det ikke forbrennes ved mosjon. Alle disse karbohydratene øker produksjonen av insulin i bukspyttkjertelen, noe som medfører svingende blodsukker. Med tiden kan det også føre til overvekt, nedsatt insulinfølsomhet og eventuelt diabetes. I tillegg øker graden av betennelser i kroppen og dermed risikoen for åreforkalkning.

Mosjon og annet muskelarbeid er også med på å nedsette forhøyet triglyserid og forebygge hjerte- og karlidelser. Forbrenningen i kroppen øker, og sammen med en sunn kost kan man lett komme ned i normalvekt. Mosjon motvirker også den kraftige stigningen av triglyserider i blodet etter fete måltider. Det anbefales å få minst 30 minutters mosjon daglig, og det har vist seg at tre ganger 10 minutters rask gange er bedre enn 30 minutter én gang daglig. Et gammelt latinsk ordspråk sier også: «Etter et måltid skal du stå eller gå tusen skritt».

Forskning har vist


at blandede E-vitaminer, især tocotrienoler, nedsetter triglyserid med 28% (J. Atheroscl Thromb. 2010 Oct 27; 17(10): 1019-32). Vitamin E motvirker også dannelsen av nye fettceller og betennelsesaktige forandringer i kroppen, som er bakgrunn for mange sykdommer, inkl. åreforkalkning og kreft.

Omega-3 fettsyrer bidrar til å motvirke triglyserider og har også den fordelen at de hemmer søt-behovet og tilbøyeligheten til å spise for mye.

En undersøkelse har vist, at lykkelige mennesker har mindre risiko for å få betennelser og hjerteproblemer. En studie fra University of Maryland, 2005, har vist at det er en sammenheng mellom et sunt hjerte- og karsystem og det å le. Latter motvirker også rytmeforstyrrelser i hjertet, det virker smertestillende og bedrer immunforsvaret.

En tredje undersøkelse, fra University College London Medical School (publisert i Circulation, juni 14, 2005), har vist at hvis man har en kjedelig jobb uten innflytelse på det man gjør, øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Stress øker risikoen for betennelse.

Vil du forebygge


åreforkalkning, eller redusere den, er det en rekke muligheter utover det å spise sunt og få daglig mosjon. Når det gjelder mosjon, kan vanlig gange være nok. Vitamin K2 motvirker forkalkning av blodårene ved å sikre at kalken i blodet havner i skjelettet og ikke i blodårenes bløtvev. Dette vitaminet kan også medvirke til å nedsette eller fjerne allerede eksisterende åreforkalkning. Et høyere innhold av vitamin K2 i blodet gir dessuten lavere risiko for betennelse.

Den type vitamin E som heter tocotrienoler, kan også nedsette graden av åreforkalking. Det er åtte slags vitamin E, og dersom man får kun det vanligste, d-alfa-tokoferol, vil det oppstå ubalanse og øket forkalkningsrisiko. Til og med hvitløk, grønn te og resveratrol fra røde druer kan forebygge og motvirke åreforkalkning.

Nyttige tips


  • Slik reduserer du risikoen for betennelse og åreforkalkning:
  • Unngå overvekt
  • Spis en uraffinert, grov kost med grønnsaker og frukt
  • Få nok av de sunne fettsyrene (Omega-3 og -9)
  • Sørg for en god fordøyelse
  • Få kontroll på diabetes og for høyt blodtrykk
  • Ha en god livsstil (daglig mosjon og stump røyken)
  • Unngå betennelser i kroppen, f.eks. i tannkjøtt og -røtter
  • Unngå for mye stress. Ta pauser og slapp av.
  • Få nok søvn
  • Ta gode tilskudd

Legen


Carsten Vagn-Hansen er fra Danmark og har vært praktiserende lege i 18 år, samt lektor og kursleder i Praktiserende Legers Sentraliserte Etterutdannelse. Han var president for det Internasjonale Selskap for Almen Medisin i tidsrommet 1979-82. I tillegg har han mottatt en rekke priser, blant annet The International Nature Medicine Honorary Price. Han er forfatter av en rekke bøker innen helse og sunnhet. Radiodoktor i Danmarks Radio, har han vært, samt TV-doktor i DR TV.

Nå er han skribent i Eqology Magazine i tillegg til å være helsekonsulent, foredragsholder og «handelsreisende i sunnhet».

Les mer på hans hjemmeside RADIODOKTOREN.DK