Hvorfor blir vi syke?

Tekst Carsten Vagn-Hansen

Symptomer og sykdommer oppstår når vår bærekraft ikke lenger er sterk nok til å klare de belastninger som vi alle blir utsatt for livet igjennom. Vi kan være født med arvelige tilbøyeligheter, men for at sykdomsframkallende gener skal fremkalle sykdom, må de først bli trigget, på samme måte som når man trykker på en lysbryter. Om vi sørger for å gi oss selv det kroppen og sinnet behøver, og i riktige mengder, kan vi forebygge at lysbryteren slås på. – Det være seg blant annet mat, vann, mosjon og kosttilskudd.

Vi kan alle bli utsatt for sorg, ulykker, dårlig arbeidsmiljø, urettferdig behandling og mye annet som vi ikke selv rår over. I slike situasjoner er det ikke alltid at bærekraften slår til, så sykdom er langt ifra alltid vår egen skyld. Mange av oss har dessverre blitt flasket opp med en dårlig livsstil. Vi kan også ha vært uheldige med de sosiale vilkårene vi har vokst opp med, uten kjærlighet, trygghet, selvtillit og tillit til andre mennesker. Da er man ekstra sårbar og trenger andres hjelp til å reise seg. Vi skal være der for hverandre når det kniper. Vi er hverandres sunnhet, livskraft og bærekraft.

Hippokrates, legekunstens far, gikk inn for forebygging av sykdom gjennom måtehold og en sunn livsstil. Han mente at folk ble syke på grunn av en eller annen ubalanse av fysisk eller psykisk karakter. Han mente at legekunstens oppgave først og fremst var å hjelpe naturen, da det er naturen selv som er det viktigste middel til helbredelse. Legen er bare en medhjelper. Det er mennesket, ikke sykdommen, som skal behandles. Legen må derfor skaffe seg innsikt i pasientens hele liv, slik som vaner, arbeid, livsforhold, samt måte å tenke og leve på. Det er her årsakene til sykdom befinner seg.

Føler vi oss syke eller utilpass er det alltid en årsak, og det er den vi må finne.

Føler vi oss syke eller utilpass er det alltid en årsak, og det er den vi må finne og gjøre noe med. I enkelte tilfeller bør man oppsøke lege raskt, hvis man for eksempel har voldsomt vondt i brystet, ikke får puste eller har fått en lammelse. Men i de fleste andre sykdomstilfeller kan det være en god idé å se det an i 14 dager. I denne perioden vil nemlig 95 av 100 bli friske av seg selv, og man kan på denne måten unngå å bli fylt med overflødige legemidler med alle mulige bivirkninger. Samlet utgjør slike bivirkninger den fjerde hyppigste dødsårsaken. En norsk undersøkelse har vist at 19 av 100 eldre på medisinske avdelinger dør av medisinen de får, ikke av sykdommen de har. (www.pubmed.gov, «Drug-related deaths in a department of internal medicine»)

Sunn kost. Etter min erfaring har minst to tredjedeler av de sykdommer og skader vi pådrar oss å gjøre med det vi spiser og hvordan dette fordøyes og til slutt kommer ut igjen.

Vi burde ha såpass respekt for kroppen vår og sinnet vårt, at vi ikke putter i oss alt mulig kunstig og kjemisk. Vårt immunsystem og øvrige selvhelbredende krefter er i stor grad avhengig av maten og næringen vi får i oss, i tillegg til vår tarmbakterieflora som er med på å produsere vitaminer, samt holde tarmslimhinnen hel og velfungerende. Den motvirker dessuten skadelige bakterier, sopp, diaré og forstoppelse, samt utvikling av kreft. Den største delen av vårt immunsystem sitter i tarmen, og fordøyelsessystemet vårt bør selvfølgelig forsynes med økologisk eller biodynamisk mat. Vi vet også at planter som har vokset vilt i naturen­ har et langt høyere innhold av aktive stoffer, noe som kan være sunt å få i seg i kampen mot sykdom.

Med tidligere tiders sunne, naturlige­ kost og ferske råvarer kunne man få alt kroppen og sinnet hadde bruk for. I dag derimot, er det nødvendig å ta kosttilskudd. Mange unge får verken frukt eller grønt hver dag og får dermed ikke de nødvendige næringsstoffene. Det er ikke melk, men grønnsaker og frukt som er de viktigste kilder til kalk i kosten vår, så skjøre ben kan true i fremtiden.

Kunstgjødsel ødelegger jorden og dens balanse, og maten har generelt ikke samme kvalitet etter å ha blitt transportert og ­ligget for lenge før den spises. Vi blir belastet av skadelige kjemiske stoffer, stress og kroniske sykdommer som øker behovet for sunn mat og kosttilskudd. Vi bør tenke økologisk i alt vi foretar oss. Det dreier seg om å skape helhet, også i legekunsten. Slik legegjerningen stort sett utøves i dag, med fokus på hva som kan skrives på resepten, kan den være direkte farlig for sunnheten.

Gjennomsnittlig levealder, har steget de siste årene, men går man så langt tilbake som 150 år, levde man kun få år kortere enn i dag, så sant man overlevde oppveksten. De store dødsårsakene den gangen var smittsomme sykdommer med stor barnedødelighet og kvinners død i barselseng. De siste 100 årene har spedbarnsdødeligheten falt betydelig, men først og fremst på grunn av bedre ernæring, hygiene og sosiale forhold. Verken vaksiner eller oppdagelsen av penicillin har hatt over­ordnet innflytelse­ på dødeligheten av smittsomme sykdommer. Det var først i tiden før første verdenskrig, da man oppfant margarinen, sigarettene og det hvite sukkeret, at kreft og blodpropper ble alminnelige sykdommer. I dag er kroniske sykdommer det som forkorter livet, og årsakene ligger først og fremst i usunn livsstil, samt en stigende kjemisk belastning.

Mosjon. Vi har fått vår kropp med bein, ledd, muskler og sener for at vi skal kunne bevege oss. Bruker vi ikke det vi har, vil vi bli syke. Musklene reparerer seg selv kun hvis de blir brukt. Leddenes brusk får kun næring hvis vi ved bevegelse danner leddvæske som næringsstoffene kommer fra. Belaster vi ikke skjelettet vårt, svekkes det. Bruk det eller mist det. Det gjelder også for hjernen, som også stimuleres ved fysisk aktivitet.

Sinnet. Sinnet påvirker alt som foregår i kroppen. Både nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet påvirkes av sinnet vårt, noe mange har fått erfare når de har opplevd stress og andre belastninger i livet. Hver eneste celle i kroppen påvirkes av vibrasjoner fra sinnet, som igangsetter signaler fra cellemembranen til DNA i cellekjernen. Dette vil i sin tur enten fremme eller hemme cellenes funksjon, alt ettersom.

Måten vi tenker på spiller en stor rolle for sunnheten. Negativ tenkning vil før eller siden kunne føre til sykdom. Motsatt vil positive tanker og optimisme føre til sunnhet. Optimister lever i følge en dansk doktoravhandling åtte år lengre enn pessimister. Enda mer virkningsfullt er det å si positive ting høyt. Vi må ikke lukke de positive følelsene våre inne, heller ikke sorg eller sinne. Vi skal be andre om hjelp når vi har behov for det. På den måten viser vi dem tillit og sier at vi trenger dem, at de er verdifulle for oss. Vi kan ikke være sunne alene – kun sammen med andre.

Legen


Carsten Vagn-Hansen er fra Danmark og har vært praktiserende lege i 18 år, samt lektor og kursleder i Praktiserende Legers Sentraliserte Etterutdannelse. Han var president for det Internasjonale Selskap for Almen Medisin i tidsrommet 1979-82. I tillegg har han mottatt en rekke priser, blant annet The International Nature Medicine Honorary Price. Han er forfatter av en rekke bøker innen helse og sunnhet. Radiodoktor i Danmarks Radio, har han vært, samt TV-doktor i DR TV.

Nå er han skribent i Eqology Magazine i tillegg til å være helsekonsulent, foredragsholder og «handelsreisende i sunnhet».

Les mer på hans hjemmeside RADIODOKTOREN.DK