MEDITASJON – Kjappere hjerne med indre ro

Mystikk og religiøse mantra? – eller ren psykologi og vestlig livsstil? Det finnes et vel av ulike former for meditasjon, men de ser ut til å gi den samme effekten.

Tekst Astrid Schaug

Øvelse gjør mester også når det gjelder avspenning­.

Hva er meditasjon?


Meditasjon blir ofte forbundet med østlige tradisjoner og religioner som buddhisme og hinduisme, men også i kristendommen­ har meditasjon en lang historie. Selve ordet kommer av det latinske «meditatio» som ­betyr «å dvele over», «å reflektere», «å kretse rundt».

Meditasjon er samlebetegnelse for ­systematisk anvendte psykiske og kroppslige øvelser, som har til hensikt å øve opp og senere vedlikeholde evnen til raskt å oppnå (og holde på) en bestemt sinnstilstand. Nøyaktig hvilken sinnstilstand det siktes mot varierer litt mellom de forskjellige typene meditasjon, men typiske mål er en eller flere av følgende: avslappning (både fysisk og psykisk), løsrivelse fra ukontrollert tankevirksomhet og dermed økt konsentrasjonsevne, større innsikt og forståelse av verden, en tankemessig og/eller følelsesmessig pause fra hverdagen.

Selve øvelsene som brukes for å oppnå dette, varierer også mellom meditasjonstypene, men kan blant annet omfatte: ­lydintonasjoner (mantra), sanseøvelser (som visualisering), fantasireiser, affirmasjoner, åndedrettsfokus, konsentrasjon, kontemplasjon, fri assosiasjon og avspenning.

Meditasjon i Vesten


I de siste tiår har meditasjon fått stor utbredelse i Vesten. Dels ulike former­ for buddhistisk meditasjon og dels ­meditasjonsteknikker som bygger på yoga, uten religiøst innhold. I stedet er målet å oppnå avslapning, trivsel, effektivitet­ osv. Den mest utbredte, religionsfrie meditasjons­teknikken i Norden kalles Acem-meditasjon.

Acem-meditasjon er en norskutviklet metode for avspenning og personlig vekst. Metoden er nøytral, ikke-religiøs og ikke-mystisk, og den er basert på vestlig psykologi og livsstil.

Teknikken er en såkalt lydbasert ledighets­teknikk. Det vil si at den praktiseres­ ved å gjenta en metodelyd i tankene­ så uanstrengt som mulig, mens tanker, følelser, stemninger og bilder får komme og gå som de vil.
Acem-meditasjon praktiseres gjerne to ganger om dagen, 30 minutter om morgenen­ og 30 minutter på ettermiddagen.

Acem er en norsk ideell organisasjon­, stiftet i Oslo i 1966, med hovedformål­ å ­undervise i Acem-meditasjon. Organisasjonen­ vokser i dag raskere utenfor Skandinavia­ enn innenfor. Acem er i tillegg til Norge også etablert i Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia, Tyskland, India og Taiwan.
De som mediterer over tid utvikler flere folder og furer i hjernen, noe som får den til å behandle informasjon raskere.

De som mediterer over tid utvikler flere folder og furer i hjernen, noe som får den til å behandle informasjon raskere.

Forskning


Forskning viser at meditasjon gir d­ypere avspenning enn vanlig hvile. Dette har med bølger å gjøre. Professor Øyvind Ellingsen fra Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk­ ved NTNU har sammen med norske og australske kolleger sett på hjernebølgene hos folk som slapper av. Det er alltid elektrisk aktivitet i hjernen, både når du er våken og når du sover. Denne kan måles med EEG (elektroencefalografi).

Forsøkspersonene hadde lang erfaring med meditasjon. De ble bedt om å hvile i 20 minutter, på alminnelig måte. De fikk også beskjed om å meditere i 20 minutter. Under begge undersøkelsene hadde personene på seg EEG-hetter som målte hvordan hjernebølgene deres svingte.

Vi har fem vanlige typer hjernebølger: alfa-, beta-, gamma-, delta- og thetabølger. Disse svinger med forskjellig hastighet, avhengig av hvilke aktiviteter som foregår i hjernen.

Stressnivået er lavere med theta. Under meditasjon var thetabølgene mest framtredende. Denne bølgetypen skyldes trolig en avslappet oppmerksomhet som registrerer­ indre impulser. Her ble det målt store forskjeller mellom meditasjon og vanlig avspenning.

Forskerne så at personene med lang erfaring med meditasjon fikk mer framtredende thetabølger. Det kan tyde på at øvelse gjør mester også når det gjelder avspenning.

Alfabølgene er mer framtredende under meditasjon enn under vanlig hvile. De er karakteristiske for en våken hviletilstand. Denne bølgetypen har i mange år vært brukt som mål på avspenning, både i og utenfor meditasjon. Bølgene øker når hjernen ikke er opptatt med målrettede oppgaver. Det betyr imidlertid ikke at sinnet er tanketomt.

Undersøkelser tyder på at sinnets normale hviletilstand er en stille strøm av tanker, bilder og inntrykk, som ikke stammer fra sanseinntrykk og målrettet tenkning, men som kommer spontant «innenfra». Denne spontane reaksjonen blir man mer oppmerksom på når man mediterer. Forskerne mener det er grunn til å tro at den er en form for mental fordøyelse eller psykologisk «spenningsbearbeidelse» som knytter sammen ulike inntrykk og setter dem i sammenheng.
Når vi sover kommer vanligvis deltabølgene­. Det ble målt få deltabølger både ved hvile og under meditasjon. Dette bekrefter at meditasjon er forskjellig fra søvn.

Virkninger


Studier som har undersøkt virkningen av ulike former for meditasjon, tyder på at psykologiske problemer, som angst og depressive følelser, kan bli redusert. Vanlige­ resultater av Acem-teknikken er bedre søvn, bedre konsentrasjon, mindre smerter og mer overskudd. På lengre sikt vil daglig praktisering av teknikken kunne bidra til større selvinnsikt og personlig vekst, hevdes det.

Meditasjon mot smerte


Flere studier tyder på at meditasjon til en viss grad kan lindre smerte. Under meditasjon bruker man oppmerksomheten på en spesiell måte. Når man får en viss trening, blir man flinkere til å slappe av, og dermed reduseres ofte opplevelsen av smerte, sier Ellingsen.

– Foreløpig har vi ingen studier der de forskjellige meditasjonsformene har vært sammenlignet, men ut fra erfaringer fra personer som har lært metoden, har vi grunn til å tro at virkningen på hjernen er omtrent den samme, sier Øyvind Ellingsen.

Hjernen endres


Tidligere studier fra UCLA (University of California, Los Angeles) viser at meditasjon gjør hjernen tykkere (på en positiv måte) og styrker kontakten mellom hjerneceller. Nå foreligger det en ny rapport fra UCLA-forskere som peker på enda en fordel; de som mediterer over tid utvikler flere folder og furer i hjernen, noe som får den til å behandle informasjon raskere, ta raskere beslutninger, forme minner osv. Det viste seg å være en korrelasjon (sammenheng) mellom antall år med meditasjon og hvor mye hjernen hadde endret seg. Artikkelen er publisert i magasinet Frontiers in Human Neuroscience.

Kilder:


arrowForskning.no

arrowWikipedia.org

arrowStore norske leksikon

arrowMedicalnewstoday.com

arrowStud.Acem.no