Sinn og sunnhet

Sinnet påvirker alt som foregår i hjernen og kroppen. Både nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet påvirkes, noe mange har erfart når de har opplevd stress og andre belastninger i livet. Hver eneste celle i kroppen påvirkes av vibrasjoner fra sinnet og miljøet. Disse vibrasjonene igangsetter signaler fra cellemembranen til DNA i cellekjernen, genene våre, som også kan fremme eller hemme cellenes funksjon.

Helt fra starten, når sædcellen smelter sammen med eggcellen, påvirkes vi av våre foreldres sinn, holdninger, måter å reagere på og de påvirkninger de blir utsatt for under svangerskapet. Det er bevist at dette har stor betydning, ikke bare for forløpet av svangerskapet og fødselen, men også for barnets sykdomstilbøyelighet i livet.
Det at både mor og far gleder seg til barnets ankomst, har stor betydning for barnets trivsel, både mens det ligger i mors liv og senere i livet. Å være ønsket og elsket fra starten gir et solid grunnlag for et godt liv. Det er også viktig at gravides tilværelse er så harmonisk som mulig uten for mye stress. Sinnsopprivende opplevelser kan prege barnet resten av livet.

Absolutt viktigst i barns oppvekst er at de alltid kan føle seg sikre på sine foreldres kjærlighet til dem. Det gir barna stor bærekraft og en god utvikling. Barn som opplever tap av kjærlighet under oppveksten blir lett usikre og kan reagere med sykdom i både kropp og sinn. Barn kan lett feiltolke sine foreldres reaksjoner og påta seg skylden for alt mulig, for eksempel en skilsmisse, eller de kan oppfatte sykdom som straff for noe de har gjort.
Det er i slike situasjoner at det er særlig viktig for foreldre å overbevise barna om at de er elsket, betingelsesløst. Forholdet til andre mennesker er av stor betydning for sinnet og sunnheten. Vi må alle gjøre vårt beste for å skape trivsel, både der vi bor, på jobben og ute i samfunnet. Vennlighet, hjelpsomhet, forståelse og toleranse er viktige hjelpemidler. Barn skal allerede i barnehagealderen oppleve at det er hyggelig å være sammen med andre, å dele med andre og å hjelpe andre barn som ikke har det bra. Det vil blant annet forebygge mobbing og urimelig egoisme. De skal oppleve at de får til mer når man hjelper hverandre. Tilsammen skaper alt dette grobunn for et godt sinn og dermed et godt og sunt liv.

En viktig forutsetning for sunnhet er å kunne se det gode i det dårlige.

En viktig forutsetning for sunnhet er å kunne se det gode i det dårlige, det lyse i det mørke, det positive i det negative. Det gir bærekraft til å klare motgang, noe vi alle vil komme ut for gjennom livet, i form av sykdom, smerte, tap, sorg og urettferdig behandling. En dansk doktoravhandling har vist at optimister lever gjennomsnittlig åtte år lenger enn pessimister. Mye tyder på at det å si høyt sine positive tanker og forventninger, uten bruk av ord som «ikke» eller «aldri», øker sjansen for at man lykkes. Prøv bare å strekke hendene i været om morgen og si «dette blir en god dag!»

Sinn og sjel er ikke det samme. Sjelen er noe høyere og varig. Sjelen er udødelig og forbundet med troen på en høyere mening med livet. Når man snakker om sjelelig sunnhet, er det min klare oppfatning at det også handler om dødsangst. Alt for mange moderne mennesker er preget av dødsangst og betrakter døden som en fiende som skal bekjempes med legemidler, vitaminer og andre tilskudd. Døden transporteres vekk fra hjemmet med blålys, og man fortrenger og glemmer helst avskjeden på sykehuset og i kirken. Hvis bare legene var dyktige nok, forsket nok og anstrengte seg nok, ville døden liksom ikke eksistere. Intet menneske kan oppnå sjelelig velbefinnende og slippe sin dødsangst, uten å se en mening med sin tilværelse. Man må innse at det ikke er tilfeldigheter som styrer livet.
Det er viktig å ha en tro – spesielt en tro på at det hele ikke er slutt med døden. En tro på at det er noe på den andre siden av dødens port som vi mennesker bare har litt vanskelig for å fatte, handikappede som vi er av den naturvitenskapelige tankegangen, som på mange måter har hemmet oss betydelig de siste århundrene. Vi kan, på dette området, lære mye av befolkninger som vi i vesten kaller underutviklede og primitive.

Grunnleggende er det slik at om vi behandler kroppen vår pent, vokser­ psyken vår, og om vi har det godt psykisk­, fungerer kroppen bedre. Det fyker signaler frem og tilbake i vårt indre kommunikasjons­system, som blant annet består av nervesystemet, hormonsystemet og immunsystemet­. I tillegg foregår det kommunikasjon gjennom energikanaler i ­meridiansystemet og som kjemiske signaler i form av ­sukkerstoffer koblet sammen med lipider og proteiner.
Et godt eksempel på dette samspillet er de signalene vi sender til hjernen og sinnet når vi trener. Det frigjøres endorfiner som virker smertestillende og får oss til å føle oss vel. Evnen til å lære, huske og føle oss sikre blir også stimulert. Det gagner oss når vi skal opp til livets eksamener.

Vår psykiske tilstand henger i vesentlig grad sammen med det vi spiser.

Vår psykiske tilstand henger i vesentlig grad sammen med det vi spiser og hvordan vi fordøyer og opptar det vi spiser. Mangel på viktige næringsstoffer har også stor ­betydning i denne sammengengen. Hjernens og nervesystemets utvikling hos fostre­ og barn er avhengig av en tilstrekkelig­ mengde av de livsviktige Omega-3-fettsyrene, særlig docosahexaensyre, også kalt DHA, som blant annet finnes i fiskeolje og i Nucleomega (Eqologys pulverbaserte fiskemelke-kapsler), samt i morsmelk. Det har også vist seg at barn fra mødre som har inntatt disse fettsyrene gjennom kosten under svangerskapet og i ammeperioden, får økt IQ i 4-årsalderen. Hjernen består av 60-70% fett. Morens kost under svangerskapet skal inneholde alle vitaminer og mineraler som både hun og barnet trenger. Dersom moren for eksempel får for lite D3-vitamin, økes risikoen for at barnet senere utvikler schizofreni.

Det er også en sammenheng mellom urolige tilstander hos barn og mangel på blant annet de livsviktige fettsyrene. Slike barn kan for eksempel være uoppmerksomme, fungere dårlig sosialt, ha lærevansker og ikke klare å sitte stille. Man har flere medisinske navn på disse tilstandene, for eksempel ADHD, hyperaktivitet og DAMP. DAMP er en forkortelse for Deficit (­mangel, forstyrrelse) in Attention (oppmerksomhet, aktivitetsnivå), Motorfunction (motoriske ferdigheter) and Perception (innlæringsvansker). Mangel på sink, selen, jern og magnesium kan også være medvirkende. Samtidig bør barn unngå hvitt sukker og tilsetningsstoffer.
For lavt blodsukker eller hurtig fallende blodsukker kan utløse angstsymptomer. Noen er mer følsomme enn andre, men spiser man hvitt sukker, slikkerier, hvitt brød og lignenede, vil bukspyttkjertelen produsere mer insulin, noe som får blodsukkeret til å falle, og for noen kan det bli for lavt.
Mange lidelser med psykiske symptomer har sammenheng med proteinintoleranse. Da vil man, på grunn av dårlig nedbryting av protein og en utett tarm, oppta småstumper av protein i form av psykoaktive peptider. Dette gjelder særlig proteiner fra melk og hvete. Proteinintoleranse kan blant annet være bakgrunnen for sykdommer som autisme, DAMP, hyperaktivitet, Tourettes syndrom, spisevegring, sklerose, migrene, søvnproblemer, angst og depresjon. De giftige peptidene kan avsløres i en urinprøve.
Jeg anbefaler boken «Intelligente celler. Overbevisningens biologi» av den amerikanske cellebiologen Bruce Lipton.

Legen


Carsten Vagn-Hansen er fra Danmark og har vært praktiserende lege i 18 år, samt lektor og kursleder i Praktiserende Legers Sentraliserte Etterutdannelse. Han var president for det Internasjonale Selskap for Almen Medisin i tidsrommet 1979-82. I tillegg har han mottatt en rekke priser, blant annet The International Nature Medicine Honorary Price. Han er forfatter av en rekke bøker innen helse og sunnhet. Radiodoktor i Danmarks Radio, har han vært, samt TV-doktor i DR TV.

Nå er han skribent i Eqology Magazine i tillegg til å være helsekonsulent, foredragsholder og «handelsreisende i sunnhet».

Les mer på hans hjemmeside RADIODOKTOREN.DK