Stoffskiftesykdommer

Den samlede omsetningen av energi og næringsstoffer, som skjer i alle kroppens celler, kalles stoffskifte – eller metabolisme.

Tekst Lege Carsten Vagn-Hansen

Næringsstoffene fra maten bringer med seg energi, men det er først når energien forbrennes i mitokondriene (cellenes kraftverk) at kroppen kan nyttiggjøre seg av den. Ved hjelp av oksygen skjer det en oksidasjon i mitokondriene. Dermed omdannes energien og lagres som ATP (adenosintrifosfat). Dette fungerer som et batteri som kan frigjøre energi.

Energien går til cellenes arbeid med å bygge opp nye cellebestanddeler og depotstoffer, som f.eks. fett. Det viktigste er oppbyggingen av proteiner, blant annet enzymer som styrer og gir liv til cellenes arbeid. Noe av energien brukes til fysisk arbeid som frigir varmeenergi som blant annet holder stoffskiftet i gang.

Stoffskiftet er i likevekt når kaloriinntaket­ er lik kaloriforbruket. Kroppen forbruker kalorier ved stoffskiftet. Noen kalorier forsvinner også ut av kroppen gjennom avføring, urin og svette.

Skjoldbruskkjertelen


Hormoner spiller en viktig rolle i styringen av stoffskiftet. Det er i skjoldbruskkjertelen (Thyreoidea) at stoffskiftehormonene våre dannes. Dersom det er for lite av disse, vil alt i kroppen gå langsommere. Tarmene går i stå og vekten stiger. Huden blir tørr og deigaktig­. Er det for mye stoffskiftehormoner vil alt kjøre på høygir, og vi får symptomer som hjertebank, skjelving, svette, diaré, vekttap osv.

Stoffskiftet styres fra hjernen gjennom­ hypofysen. Hypofysen produserer et hormon­ som kalles TSH. Forkortelsen står for Thyreoidea Stimulerende Hormon. TSH stimulerer skjoldbruskkjertelens produksjon av stoffskiftehormonene T4 (tyroksin) og T3 (trijodthyronin). Dersom produksjonen av T4 og T3 er for høy, reduseres dannelsen av TSH. Er produksjonen derimot for lav, økes TSH.

T3 har 4-5 ganger større innvirkning på stoffskiftet enn T4. T4 omdannes til T3 i hele kroppen, men aller mest i leveren. Har man problemer med den, vil dette kunne føre til for lavt T3-nivå. Mangel på sink og selen kan hemme leverens evne til å omdanne T4 til T3. Stress kan være en av årsakene til sink- og selenmangel.

Annen sykdom, f. eks. diabetes, kan også hemme omdannelsen av T4 til T3. Stress kan føre til økt dannelse av kortisol i binyre­barken. Kortisol kan i sin tur midlertidig hemme omdannelsen, men kun i tre uker.

Mineralene sink, selen og jern er nødvendige for omdannelsen av T4 til T3. Når det gjelder jern er et eventuelt tilskudd kun tilrådelig dersom du mangler det. For mye jern vil føre til oksidasjon (harskning) av celler og fett i kroppen.

Jod er av stor betydning for stoffskiftet da dette mineralet inngår i stoffskiftehormonene. På verdensbasis er jodmangel relativt utbredt. I Norden, derimot, er dette relativt sjeldent og forekommer mest i innlandet, hvor man ikke spiser så mye sjømat.

For å forebygge jodmangel, er det vanlig­ å tilsette dette både i salt og i dyrefôr. Lege­middelet litium og en rekke matvarer blokkerer­ for jod. Dette gjelder f.eks. pea­nøtter og soyaprodukter som soyamelk, tofu og soyaolje.

Fluor (fra f.eks. vann eller tannpasta) og brom er mineraler som hemmer skjoldbruskkjertelens funksjon ved å konkurrere med jod. Fluor er også en enzymgift, som direkte hemmer omdannelsen av T4 til det aktive stoffskiftehormonet T3. Jeg anbefaler­ derfor på det sterkeste at man unngår fluor, også fluorholdig tannpasta.

Hvitt sukker og hvite kornprodukter er belast­ende for skjoldbrusk­kjertelens funksjon.

Hvitt sukker og hvite kornprodukter er belastende for skjoldbruskkjertelens funksjon. Flerumettet fett er vanligvis sett på som det snille fettet, men får man for mye av det (fra f.eks. planteoljer og margarin) blokkerer denne typen fett for dannelsen­ av skjoldbruskkjertel-hormonene og deres virkning i cellene. Når forharskede fettsyrer og transfettsyrer opptas i cellene er de med på å forhindre aktiveringen av stoffskiftehormonene.

Løvehale. Denne urten er klassifisert som legemiddel og har vært dyrket som medisinplante helt siden middelalderen. Den demper skjoldbruskkjertelens hormon­produksjon, og den er særlig god til å lindre hjertesymptomene ved for høyt stoffskifte. På stengelen sitter det tallrike hjerteformede og håndflikete blad. Urten er også kjent som hjerteurt.

Kokosolje er derimot et godt valg, da dette fettet inneholder mellomkjedede fettsyrer (MCT – Medium Chain ­Triglycerides). Disse fettsyrene kan nemlig øke stoffskiftet og derved fremme vekttap. Kokosolje er mettet fett (men av det gode) og kan derfor tåle oppvarming til steketemperatur. Man skal kjøpe kokosolje av god kvalitet.

Stoffskiftehormonene er viktige for dannelsen av hormonene progesteron og «moderhormonet» pregnenolon, som mange andre hormoner dannes ut ifra. Når skjoldbruskkjertelen ikke fungerer ordentlig, er det for lite av disse hormonene. Hormonene våre står i sterk sammenheng med hverandre i det vi kaller hormonsystemet. Derfor oppstår det ofte flere problemer i kroppen samtidig.

Det er flere kvinner enn menn som får for lavt stoffskifte, men risikoen stiger for begge kjønn med alderen. Hos kvinner er den hyppigste typen av for lavt stoffskifte en autoimmun sykdom som kalles Hashimotos sykdom, hvor kroppen danner antistoffer mot de hormonproduserende cellene i skjoldbruskkjertelen. Det er her snakk om betennelse i skjoldbrusk­kjertelen. Det begynner gjerne med for høyt stoffskifte, som går over i for lavt stoffskifte når det dannes mange antistoffer.

Lavt stoffskifte


Lavt stoffskifte behandles normalt med et kunstig T4-hormon (f. eks. Eltroxin). For personer som har problemer med om­dannelsen til T3, vil en slik behandling kunne føre til problemer. I slike tilfeller kan det være en fordel å behandle med en standardisert form for tørket skjoldbruskkjertel fra svin, da den inneholder både T4 og T3.

For lavt stoffskifte kan forebygges naturmedisinsk gjennom variert og sunn kost. Minst 600 gram frukt og grønt er vesentlig, men ikke for mye kål og soya. Dette kan nemlig fremme dannelsen av struma og for lavt stoffskifte. Man bør unngå raffinert kost som sukker og raffinerte kornprodukter (hvete, pasta, poteter, ris), for slike matvarer stimulerer dannelsen av for mye insulin, som igjen belaster skjoldbruskkjertelen.

I tillegg er det klokt å ta ekstra antioksidanter, som sink og selen, dersom man har mangel på disse.

Vitamin C og B-vitaminene B2, B3 og B6 er nødvendige for normal dannelse av stoffskiftehormon. Vitamin D3 (det naturlige D-vitaminet) har en viktig innflytelse på immunsystemets normale funksjon og motvirker utviklingen av autoimmune sykdommer som Hashimotos sykdom. ­Behovet er minst 70 mikrogram D3 daglig.

Bakgrunnen for autoimmune sykdommer­ er ofte en kost som er for søt og raffinert. Slik kost fremmer veksten av candid­a­sopp i mage og tarm. Denne soppen­ danner et nettverk av tråder (et mycelium) som klistrer seg til tarmslimhinnen og gjør den utett. En utett tarm kan føre til at mat som ikke er helt nedbrutt kan gå over i blodet. Dette gjør at immunsystemet reagerer med angrep på kroppens normale vev. Resultatet er allergi og atoimmune sykdommer.

Mosjon øker dannelsen av stoffskifte­hormon i skjoldbruskkjertelen og gjør samtidig vevene mer følsomme for stoffskiftehormonet. Især overvektige, som er på slankekost med få kalorier, bør mosjonere mye, da stoffskiftet ellers vil bli lavere.

Høyt stoffskifte


Høyt stoffskifte skyldes at det blir produsert for mye av stoffskiftehormonene. Blodprøver vil avsløre hva som er galt. Den medisinske behandlingen av høyt stoffskifte skjer oftest med medisiner som undertrykker dannelsen av stoffskifte­hormon. Man kan også gi radioaktivt jod, hvor radioaktiviteten kun vil virke i det jodholdige­ vevet i skjoldbruskkjertelen. Det kan med tiden medføre for lavt stoffskifte. Det samme gjelder for kirurgisk behandling, hvor man fjerner en del av skjoldbruskkjertelen.

Naturmedisinsk finnes det to urter som kan motvirke for høyt stoffskifte. Begge er i leppeblomstfamilien. Den ene er virginiaklourt (Lycopus virginicus) og dens europeiske­ fetter klourt (Lycopus europæus). Den ­andre er løvehale, også kjent som hjerteurt­ (Leonurus cardiaca). Sistnevnte demper skjoldbruskkjertelens hormon­produksjon og er særlig god til å lindre hjertesymptomene ved for høyt stoffskifte.

Visse matvarer kan også motvirke en overaktiv skjoldbruskkjertel. Det dreier seg om grønnsaker av kålfamilien, slik som ­hodekål, rødkål, rosenkål, brokkoli, kinakål, etc. I tillegg har soya, hirse og hvitløk god effekt mot for høyt stoffskifte.

LEGEN


Carsten Vagn-Hansen er fra Danmark og har vært praktiserende lege i 18 år, samt lektor og kursleder i Praktiserende Legers Sentraliserte Etterutdannelse. Han var president for det Internasjonale Selskap for Almen Medisin i tidsrommet 1979-82. I tillegg har han mottatt en rekke priser, blant annet The International Nature Medicine Honorary Price. Han er forfatter av en rekke bøker innen helse og sunnhet. Radiodoktor i Danmarks Radio, har han vært, samt TV-doktor i DR TV.

Nå er han skribent i Eqology Magazine i tillegg til å være helsekonsulent, foredragsholder og «handelsreisende i sunnhet».

Les mer på hans hjemmeside RADIODOKTOREN.DK