Vårt immunforsvar

Immunsystemet består av et nettverk av celler og organer, som samarbeider. Deres felles mål er å oppdage og identifisere ting som kan angripe og skade kroppen og som ikke hører til i den.

Tekst Carsten Vagn-Hansen

Det kan blant annet være skadelige bakterier, virus, sopp, kunstige eller kjemiske stoffer. Det kan også være deler av maten som ikke har blitt helt fordøyd og har kommet inn i blodet gjennom en utett tarm. Immunsystemet forsøker å blokkere for disse fremmede tingene, så de ikke kan nå inn i kroppens celler og organer.

Skjer det likevel, vil immunsystemet prøve å isolere, uskadeliggjøre eller ødelegge angriperne slik at de ikke rekker å spre seg og skade kroppen. Oppstår det endringer i normale celler, slik at de for eksempel blir til kreftceller, vil et normalt immunsystem finne dem og drepe dem.
Antigener og antistoffer. Generelt sett angriper immunsystemet antigener, som vanligvis er proteiner på overflaten av de tingene som kan skade kroppen. Antigener finnes på overflaten av levende mikroorganismer, som for eksempel virus, bakterier, sopp og parasitter, men også på kjemiske stoffer, legemidler, flass fra dyr, støvpartikler og deler av maten. Det er immunsystemets oppgave å finne og uskadeliggjøre fremmede antigener, uten å angripe kroppens egne celler. Disse er utstyrt med markører som forteller immunsystemet at de tilhører kroppen og er en del av oss selv. Heldigvis endrer immunsystemet seg under graviditet, slik at fosteret ikke blir betraktet som fremmed, men som en del av kvinnen selv.

En rekke viktige celler inngår i immunsystemet, deriblant hvite blodlegemer. Beinmargen er svært viktig for immunsystemet, ettersom immuncellene dannes ut fra stamceller i beinmargen. Noen blir dannet i brisselen, thymus (kjertel i brysthulen), som også er et viktig organ i immunsystemet.
T-celer. Det finnes flere typer T-celler. T-hjelpecellene kan aktivere de fleste andre celler i immunforsvaret. Hvis disse svikter, bryter systemet sammen, som for eksempel ved AIDS. T-drepecellene angriper og dreper kroppens egne celler når de har endret seg, for eksempel på grunn av innhold av virus. Når de har gjort jobben sin og ryddet opp, trer T- dempecellene i kraft og demper immunsystemets funksjon, så det ikke feilaktig angriper normale celler og vev. Antallet drepeceller i blodet kan fordobles i løpet av få timer, når man forteller folk at de har slike celler. I prosessen frigjøres noen proteiner fra T-cellene. Disse proteinene kalles cytokiner, som påvirker andre cellers funksjon. De er en form for udbringermolekyler mellom cellene i immunsystemet. Noen fremmer, mens andre hemmer allergiske reaksjoner. De medvirker også til at det oppstår en betennelsesreaksjon – inflammasjon.

Cytokinene kan aktivere celleaktivitet, fremme cellevekst og ødelegge målceller, som for eksempel kreftceller eller celler fylt med virus. Blant annet ved hjelp av frie radikaler. En annen type immunceller er B-lymfocyttene, som dannes i beinmargen. De finnes spredt rundt omkring i kroppen, blant annet i lymfekjertler, mandlene, milten og tarmslimhinnen, og de sirkulerer rundt i kroppen med blodet og lymfen. De kan reagere direkte med de kroppsfremmede stoffene. På denne måten endrer de seg til å bli plasmaceller. Disse produserer målrettede frie antistoffer, det vil si proteiner med evne til å binde antigener. Når antistoffer binder antigener dannes et antigen-antistoffkompleks som kan tiltrekke store eteceller (makrofager) og drepeceller. I noen tilfeller kan immunforsvaret avspores eller overreagere slik at kroppen tar skade. Det gjelder ved autoimmune sykdommer hvor immunsystemet angriper noe av kroppens egne vev. Eksempler er barne- og ungdomsdiabetes og leddgikt, men det finnes over hundre forskjellige autoimmune sykdommer. Allergi er et annet eksempel på overreaksjon fra immunsystemet.

Dårlig imunforsvar. Immundefekter kan være medfødte eller ervervet. Vanskelige infeksjoner, fjerning av milten og overdreven behandling med antibiotika er eksempler på det siste. Antibiotika kan hemme immunforsvaret. Årsaken er at antibiotika hemmer og dreper ikke bare de uønskede, med også de gode bakteriene. Kroppen trenger en rekke godartede bakterier for å danne en tilstrekkelig mengde antistoffer som i sin tur øker motstandskraften generelt.

Dårlig kost, hvitt sukker, mange former for medisin og andre kjemiske stoffer svekker immunforsvaret. Det samme gjelder tobakksrøyk og annen forurensning, samt overdreven bruk av alkohol. Stress og overanstrengelse er også immunhemmende. Hurtig nedkjøling av for eksempel føttene kan få immunforsvaret til å svikte, slik at man blir forkjølet.

Først og fremst er et sunt og variert kosthold nødvendig, slik at kroppen får alle de livsviktige vitaminer og mineraler, fettsyrer og aminosyrer for å kunne opprettholde et effektivt immunsystem.

Den beste måten å styrke immunforsvaret på er å leve sunt i videste forstand. Først og fremst er et sunt og variert kosthold nødvendig, slik at kroppen får alle de livsviktige vitaminer og mineraler, fettsyrer og aminosyrer for å kunne opprettholde et effektivt immunsystem. Mangel på bare ett av stoffene, for eksempel sink, vil gi problemer med flere hundre forskjellige enzymprosesser.

Jernmangel hos barn og unge i puberteten er en hyppig grunn til svekkelse av immunforsvaret. Innholdet av atioksidanter i kosten er også veldig viktig. Vitamin C, helst i naturlig tilstand, samt vitaminene E og A, mineralene selen, sink og kobber er særlig viktige for immunsystemet, men kan ikke stå alene. Fargestoffene, bioflavonoidene, i frukt og grønt er kraftige, naturlige antioksidanter. Krydderurter inneholder generelt sterke antioksidanter. Yoghurt naturell er godt for immunforsvaret på grunn av sitt innhold av gode melkesyrebakterier.

Sinnet vårt står i intim forbindelse med immunforsvaret. Hjernen står også i forbindelse med immunsystemet og resten av kroppen, ved hjelp av signal- eller budbringermolekyler. Stress og avmakt svekker betydelig. Sinn-kropp-teknikker, som meditasjon, yoga, avspenning, Qi Gong og lignende, kan styrke immunforsvaret ved å gi balanse i sinn og kropp.

Det finnes en rekke kosttilskudd med styrkende virkning på immunforsvaret. Blant Eqolosys utvalg finner vi eksempelvis Shacai med acaibær, hvit te og vitamin C, Echina Spray med rød solhatt og teer som Rooibos-, tranebær-, blåbær- og grønn te.

Gode råd


  • Forebyggende
  • Spis sunt, med 600 gram økologisk grønt og frukt daglig.
  • Unngå hvitt sukker, margarin og ikke-økologiske melkeprodukter.
  • Unngå tobakksrøyk.
  • Hold føttene varme.
  • Sørg for en god nattesøvn.
  • Mosjoner daglig, gjerne utendørs.
  • Få rikelig med dagslys og frisk luft.
  • Avslutt hver varme dusj med en kald (eller bli vinterbader).
  • Ta styrkende kosttilskud som Multichi, Shacai eller Echina.
  • Gled deg over det gode og glade i livet ditt.

Hvis du er syk


  • Spis C-vitamin, minst 1-2 gram 3 ganger daglig
  • Drikk saft fra svarte/mørke bær (hyllebær, aronia, blåbær, acaibær etc.)
  • Spis kyllingsuppe og hvitløk
  • Unngå å smitte andre. Vær nøye med håndvask og host inn i albuen.

Legen


Carsten Vagn-Hansen er fra Danmark og har vært praktiserende lege i 18 år, samt lektor og kursleder i Praktiserende Legers Sentraliserte Etterutdannelse. Han var president for det Internasjonale Selskap for Almen Medisin i tidsrommet 1979-82. I tillegg har han mottatt en rekke priser, blant annet The International Nature Medicine Honorary Price. Han er forfatter av en rekke bøker innen helse og sunnhet. Radiodoktor i Danmarks Radio, har han vært, samt TV-doktor i DR TV.

Nå er han skribent i Eqology Magazine i tillegg til å være helsekonsulent, foredragsholder og «handelsreisende i sunnhet».

Les mer på hans hjemmeside RADIODOKTOREN.DK