YOGA – Velvære for kropp og sjel

Yoga kommer opprinnelig fra India og har vært praktisert i flere tusen år. De seneste tiårene har den funnet fotfeste også i Vesten, og trenden er økende.

Ordet yoga betyr «forening» ­eller «helhet». Som helhetlig behandlingssytem inkluderer yogaen teknikker for avgiftning, fysisk trening, pusteteknikker og mentale teknikker som avspenning og meditasjon (alternativ.no). Yoga er ikke bare en behandlingsmetode, men regnes også som en treningsform. De fleste større treningssentre har yoga på sine timeplaner. Men yoga representerer­ en tredje type treningsmodus som er ­vesentlig forskjellig fra kondisjons- og styrke­trening. De tre treningstypene står ikke i motsetning til hverandre og ute­lukker ikke hverandre (dyade.no).

Gir du yogaen tid og dedikasjon, vil du merke at du vil bli bedre også i andre idretter.

Yogaens trekant


I idrett er ikke pust og oppmerksomhet sentrale elementer, annet enn som eventuelle hjelpemidler til å forbedre den fysiske prestasjon. I yoga inngår begge som integrerte deler av øvelsene. En typisk yoga-øvelse består av visse kroppsbevegelser og et visst pustemønster, ledsaget av en uanstrengt, tilstedeværende oppmerksomhet. Disse elementene utgjør yogaens trekant.

Krever instruksjon

Især i begynnerfasen trenger man instruksjon fra kyndig lærer. Selv med lang erfaring får en større utbytte av å praktisere yoga i et fellesskap enn alene. Tendensen til å presse istedenfor å være ledig kan være nesten umerkelig­ når man gjør yoga på egen hånd. Det samme gjelder tendensen til å slurve med pust, oppmerksomhet og kropps­bevegelser. Fellesskap omkring yoga skjerper oppmerksomheten og gir anledning til korreksjon.

Vi spør yoga-instruktøren


Ashtanga-yoga er blant de mest populære yoga-variantene i Vesten. Vi har snakket med Giorgio Saia, som praktiserer nettopp denne formen for yoga. Han tok diplom som yoga-instruktør for fem år siden, og i fjor avsluttet han en ny utdanning, basert på Ashtanga Vinyasa Yoga-systemet, godkjent av Yoga Alliance.

– Kan du først forklare hva Ashtanga-yoga er?

De fleste yogastilene i Vesten, også Ashtanga-yoga, er inspirert av såkalt Hatha-yoga. – En av yogaens opprinnelige hovedgrener. «Ha» betyr sol på sanskrit, det gamle indiske språket, mens «tha» ­betyr måne. Hatha representerer dualiteten i livet – yin og yang, maskulin og feminin, mørke og lys. Hatha Yoga prøver å balansere disse motstridende kreftene.

Ashtanga-yoga bygger altså på hatha-­yogaens grunnprinsipper. I tillegg er den en fysisk og krevende yogaform som gir god styrketrening, fleksibilitet og utholdenhet. Man jobber med pusteøvelser, med såkalte Bandha (indre energi-låser) og med forskjellige serier der det skiftes ­stillinger uten pause. Målet er å skape balanse i kroppen, øke kroppsbevisstheten, energi­nivået og det generelle velværet.

Målet er å skape balanse ­i kroppen, øke kroppsbevisstheten, ­energinivået og det generelle velværet.

– De fleste er opptatt av å trene enten kondisjon eller styrke, evt. begge deler. Hva trener man med yoga?

Man trener egentlig litt andre ting, som balanse, kroppsholdning, fleksibilitet og bevegelighet, men visse yogaøvelser styrker også musklene, spesielt kjernemuskulaturen. I tillegg kan yoga hjelpe mot belastningsskader som mange får fra stillesittende arbeid, som for eksempel stivhet i nakke og skuldre. Sirkulasjonen i kroppen bedres og blokkeringer åpnes opp. På denne måten tilføres næring til de stive eller betente områdene, samtidig som avfallstoffer fraktes bort.

– Mange har begrenset med tid til å trene. Er man i full jobb, har barn, osv, rekker man kanskje bare 2-3 ganger i uken. Hva er ditt beste argument for hvorfor man bør «bytte ut» en styrke- eller kondisøkt med yoga?

Alt handler om prioritering og hva man vil ha ut av treningen. Gir du yogaen tid og dedikasjon, vil du merke at du vil bli bedre også i andre idretter.

– Ja, stadig flere toppidrettsutøvere ­legger jo inn yoga som del av sitt treningsopplegg. Men hvordan kan for eksempel Thor Hushovd bli bedre på sykkel ved å trene yoga?

Før jeg begynte med yoga var jeg faktisk spinninginstruktør. Den største forskjellen jeg merker når jeg nå setter meg på ­sykkelen, er at jeg har fått bedre kropps­kontroll. Fleksibiliteten jeg har fått fra yogaen, får alle bevegelser til å føles lettere, enten det er sykling eller andre idretter. Pusteteknikken fra yogaen har dessuten fått meg til å bli mer bevisst på pusten slik at jeg puster dypere. Den mentale delen av yoga er også utrolig viktig, spesielt i toppidretten, ­ettersom utøveren trenger å administrere sine ressurser best mulig.

 

Sinnsro. I flere år har sivilingeniør og yoga-instruktør Giorgio Saia funnet roen gjennom yoga. Med barn, familie og full jobb er han ikke alene om å søke mot større harmoni i hverdagen. Stadig flere finner veien til mattene i yoga-klassene.

– Hvor ofte må man trene yoga for å få utbytte av det?

I følge gammel Ashtanga-tradisjon heter det at man skal gjøre yoga 6 dager i uken, med fri på lørdager, samt på full- og ny- ­månedagene. Mitt beste råd er å lære en serie med øvelser utenat ved å gå på timer, for så å praktisere den serien eller deler av den om morgenen før frokost, uansett hvor mye tid du har til rådighet. Jeg bruker 1-2 timer, men selv 10 minutter hver morgen med yogaøvelser i harmoni med pusten kan gi overaskende resultater i løpet av få uker. Sørg for at du har et rom med behagelig temperatur, hvor du ikke blir forstyrret. Det tøffeste steget for å etablere en slik daglig praksis er faktisk det å ta steget på matten. Men den prosessen man går gjennom også mentalt når man forplikter seg til å praktisere yoga hver morgen, vil gi resultater også i andre områder enn de rene fysiske fordelene. Den indiske guruen som gjorde Ashtanga yoga kjent for den vestlige­ verden (Pattabhi Jois) pleide å si til sine utålmodige elever: «Do your practice, and all is coming».

– I kombinasjon med annen trening, hvor stor andel av treningen bør være yoga?

Det kommer an på hva du vil oppnå med treningen og hvor ofte du trener. Men hvis vi tar utgangspunkt i en gjennomsnitts­person som vil trene variert og har 3 økter til rådighet, ville jeg anbefale en dag i uken med yoga, en dag med kondisjonstrening og en dag med styrketrening.

Når man har trent yoga lenge, slik at man får fullt utbytte av det, vil det for mange holde bare å trene yoga. For min del får jeg alt jeg trenger av styrketrening og utholdenhet gjennom yogaen. – Men så har jeg heller ikke planer om å løpe maraton, da.

– Hva med de som er veldig stive og så vidt klarer å rekke ned til knærne, med strake ben. – Er yoga også for dem?

Er du veldig stiv, så gjør litt og litt. Det er jo ikke slik at man setter et lite barn foran rattet og sier kjør! I yoga-klasser opererer man ofte med modifiserte stillinger parallelt med de dypere stillingene. De som er veldig stive kan da velge å gjøre de modifiserte stillingene, inntil de er myke nok til å gå dypere inn i stillingene.

Når man praktiserer yoga forbedres også tålmodigheten. Forsøk å unngå å tenke: jeg må få til den stillingen. Jobb heller for å få en god og dyp opplevelse av det du praktiserer. Yoga handler også om å være fornøyd med det man får til og med den man er. Frigjør deg fra jaget etter målbar prestasjon, det gir kortsiktige resultater. Hvis du er opptatt av å bygge et trygt og solid fundament for din helse og velvære, ville jeg heller anbefalt å være tilstede i det du gjør. – Gjør det du gjør med dyp bevissthet.