Utvidet komfortsone

Polfarer Cecilie Skog trives godt på klodens ytterpunkter


Tekst Kristin Folsland Olsen
Foto Kristin Folsland Olsen

Siden Nansens forsøk på å nå Nordpolen i 1895 og Amundsens vellykkede ekspedisjon til Antarktis i 1911, er det mange som har drømt om å følge i samme skispor. En som har klatret ut av drømmen og utvidet sin komfortsone fra sofakroken til klodens ytterpunkter, er fjellklatrer og polfarer Cecilie Skog. Eqology har snakket med Cecilie om hva som er forskjellen på å gå til Nordpolen og Sydpolen.

Nordpolen vs. Sydpolen


– Den største forskjellen er at det skjer mye mer på Nordpolen enn Sydpolen, forteller Cecilie.
– Hele verden er i bevegelse. Det er isråker som åpner og lukker seg, du ser isbjørnspor og seler som ligger på isen. Det er generelt mye mer ytre stimuli når du går på ski på Polhavet. På vei til Sydpolen derimot, er det endeløst hvitt, og det skjer ingen verdens ting. Alt som skjer, skjer inne i ditt eget hode.
– Kjeder du deg?
– Ja, jeg gjør det altså, innimellom. Men det er jo ikke de minnene som sitter igjen i ettertid. Men det kunne være sånn at jeg så på klokka og så hadde jeg bare gått på ski i 12 minutter, og så var det uendelig langt igjen av den økta. Hvis du begynner å tenke sånn, må du bare kutte og begynne å tenke positivt. Ellers så blir det uutholdelig. Og det skal jo være fint.

1800 kilometer


Ja, nettopp, det skal jo være fint å være på skitur! Uansett om skituren er kort eller lang. Skiturene til Cecilie er noe lengre hvermannsens turer. På vei til Nordpolen i 2006 brukte Cecilie og teamet hennes 49 dager. Da hun i 2009 var på tur i Antarktis, nøyde hun seg ikke med ”bare” å gå til Sydpolen. Sammen med makker Ryan Waters, krysset hun likegodt det Antarktiske kontinentet. De to brukte 71 dager på den 1800 km lange turen. Dessuten hadde Cecilie vært på Sydpolen en gang tidligere, i 2005. Sommeren 2011 forsøkte Cecilie å padle til Nordpolen sammen med Rune Gjeldnes. Tospannet måtte avbryte turen etter 13 dager på grunn av vanskelige forhold. Det var for mye is til å padle, men for dårlig is til å gå på ski.

Tanketid


– Hva tenker du på når du i time etter time går og trekker en 130 kg tung pulk bak deg?
– Jeg tenker på masse! Jeg får ryddet og ordnet opp inne i hodet. Tenkt tanker helt ut. For eksempel tenkte jeg i mange dager på konfirmasjonen min, hvem som var gjester og sånn. Man har mye tid til å tenke på ting som man ikke ville tenkt på ellers.
Cecilie forteller videre at hun tenker på ting som har skjedd før, og at hun drømmer seg fremover i tid.
– Men noen ganger bestemmer jeg meg for at nå skal jeg være her og bare se på det fine, men så glir tankene vekk, og så kommer vinden og blåser bort de tankene. Noen ganger er det utrolig irriterende å ikke klare å holde fast på de tankene du har lyst til å tenke.

Favorittpolen


Siden Cecilie har så god kjennskap til både Nordpolen og Sydpolen lurer vi på om hun kan utpeke en favorittpol.
– Ja, Nordpolen, kommer det kontant fra Cecilie før hun utdyper:
– Nordpolen er spesiell, og opplevelsene derfra sitter sterkest. Jeg levde veldig intenst da jeg var der oppe. Omgivelsene krever at du må være veldig tilstede. I Antarktis går det mye i å drømme seg frem eller tilbake. Du går der som en zoombie.

På Nordpolen var det det øyeblikket da jeg virkelig skjønte at vi faktisk befant oss på havet.

– Hva er mest krevende, å gå til Nordpolen Eller Sydpolen?
– Nordpolen, helt klart. For å komme frem måtte vi jobbe knallhardt hver eneste time. Det er mye mer usikkert om du kommer frem eller ikke. Det er både fysisk og mentalt mer krevende.
– Er rutinene de samme, eller er finnes det ulikheter?
– Det er store forskjeller. I Antarktis fulgte vi nærmest et militærregime. Vi gikk i 45 min og hadde 5 min pause. Så gikk vi i 45 min og hadde 10 min pause. Om igjen og om igjen. På Nordpolen brukte vi ikke klokka på samme måte. Vi møtte så mange naturlige hindringer hele veien, som store råker eller skruis. Det ble mer til at vi tok pauser der det ble en naturlig stopp.

Hverdagsliv


For å forstå litt bedre hvordan det faktisk er å befinne seg på verdens ytterpunkter, ber vi Cecilie fortelle om en spesiell opplevelse fra hver av polene.
– På tur over Antarktis var det definitivt møtet med Axel Heibergbreen som er det sterkeste minnet. Det var så enormt, digert, bredt. Jeg følte meg så bitteliten. Det var uendelig vakkert, med masse fjell som poppet opp overalt, og breer som kom ned.
– Og Nordpolen?
– På Nordpolen var det det øyeblikket da jeg virkelig skjønte at vi faktisk befant oss på havet. Da vi møtte den første råka. Vi kjente råka lenge før vi så den. Plutselig var vi nediset på grunn av fuktigheten, det la seg rim overalt. Det en annen kulde på Nordpolen, kulde som kryper inn i ryggmargen. Jeg sto der og visste at nå skal vi over dette vannet.
– Var det skummelt?
– Ja, det var det. Men så ble jo også det hverdag, avslutter Cecilie med et smil.

Fakta


  • Sydpolen ligger i Antarktis som er landområder dekket av is.
  • På Nordpolen finnes det ikke fast grunn, bare is som flyter på havet.
  • Arktis består likevel av mer enn bare is. Omkring Nordpolen finnes landmasser som tilhører Canada, USA, Russland, Grønland og Norge. I flere av disse områdene lever det urbefolkning.
  • I Antarktis finnes det ikke urbefolkning, men forskere bor her under kortere perioder. Antarktis er internasjonalt område.